<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1520457248035732&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

    Er samfunnsansvar helt sentralt i din strategi?

    03.06.21

    BjørnfortellePierX_SED5364

    Hvis ikke har du et problem.. Great Place to Work® gir hvert år ut rapporten: Norges Beste Arbeidsplasser. I fjorårets rapport - 2019 sa man at det i fremtidens ledelse vil være viktig å ha et bevisst forhold til hvordan man bidrar i samfunnet, og ikke bare hvordan man skal tjene penger. Ett Corona år etterpå; hva sier man nå: Er dette mer fremtredende nå i 2021 og fremover? Hva med de små virksomhetene? Og hva betyr det for medarbeiderne?


    Bjørn E. Hviding er partner i Great Place to Work og jobber med kultur og ledelsesutvikling med mange større bedrifter både i Norge og internasjonalt. Han har også fulgt med og jobbet med bedrifters samfunnsansvar i de siste 20 årene. Han forklarer at det å ta samfunnsansvar for det første handler om at man er bevisst hensikten med sin virksomhet, og hva og hvordan man bruker ressurser bærekraftig, på en ansvarlig og god måte.

    – Kall det gjerne å «tenke sirkulært;» at man tar vare på og gjerne kan gjenbruke ressurser. Det handler om at man tar ansvar for at måten man driver virksomheten på, skaper livskvalitet for alle involvert, og til sist at man styrer organisasjonen etisk forsvarlig og overholder lover og regler.

    medarb2

    Bærekraftig utvikling

    – Vi har sett at man nå snakker mer om samfunnsansvar i termen ESG-ansvar (Environmental, Social and Governance). Dette begrepsskiftet indikerer at man ser på ESG som en integrert del av selve ideen med å drive virksomheten, og samtidig får fokus mer mot bærekraft. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Når man snakker samfunnsansvar, så ble det for ofte sett på som et sidehensyn – noe man måtte forholde seg til, men som ikke gikk på kjernen av det man driver med. Man utrykker gjerne også dette som at organisasjoner må flytte blikket fra et snevert resultatfokus, eller også kortsiktig profittjag, til å tenke mer på resultat for andre interessenter eller «stakeholders» som kunder, nærmiljø, leverandører og ansatte.

    – I dag opplever vi at virksomheter som utviser et godt samfunnsansvar, tiltrekker seg både de beste ansatte og oppnår kundefordeler. Dette kommer i tillegg til at man opplever høyere motivasjon og engasjement hos medarbeidere, og også sterkere innovasjon og høyere effektivitet i hele organisasjonen. Det lønner seg å spille på lag med naturen – både den fysiske og menneskelige. Vi må ikke glemme at 70 % av innsatsfaktorene i en virksomhet er mennesker.

    Flere tar ansvar

    Ut ifra de analyser de har gjort i Great Place to Work både i Norge og internasjonalt, mener Hviding at det ikke er noen tvil om at dette skiftet ikke bare er til stede nå: skiftet vil styrkes fremover.

    – Verden står overfor fundamentale utfordringer med klima og miljøkrise, økt ulikhet og også institusjonelle og politiske problemer. Myndigheter bruker en rekke virkemidler for å stimulere til økt samfunnsansvar og bærekraft. Det er nok å nevne EU kommisjonens nye forslag til kraftig regelverk til bærekraft og finans. Vi ser i dag at bedrifter og organisasjoner tar ledelse og ansvar mot ansvarlig ressursbruk. Fra at bedrifter ble sett på som en del av problemet, definere man seg nå mer og mer som en del av løsningen. Investorenes bærekraftinvesteringer har også økt kraftig: de doblet seg i perioden 2012- 2018. I tillegg stiller investorene sterkere krav til at virksomheter tar et godt ESG-ansvar og ikke som en «almisse», men som en sentral del av måten man driver sin virksomhet på.

    Hviding viser også til at en av verdens fremste strategi professorer Rebecca Henderson på Harvard nå arrangerer det mest besøkte Masterkurset-mange hundre deltakere- Reimagining Capitalism in a World on Fire. For 10 år siden var det en håndfull i salen. Boken hennes med samme navn er en bestseller innen ledelseslitteratur. Dette illustrerer til fulle skiftet som skjer- ikke minst hvor kommende generasjoners ledere orienterer seg.

    – Jeg vil også fremheve at ledelse med vekt på å bygge tillitsbaserte kulturer er en viktig del av dette skiftet. Det er en ledelsestenkning som legger vekt på å bygge på den sosiale dimensjonen, fokusere på mening, mestring og spillerom i organisasjonen. Det handler om å skape livskvalitet som en mening i seg selv, og også å øke effektivitet og produktivitet. Man så tidligere på dette som motsetninger, men nå går denne ledelsestenkningen hånd i hånd med å skape resultater og lønnsomhet – det er vinn-vinn.

    – I våre undersøkelser av både det nasjonale tillitsnivået i Norge (Nasjonal Index), og i våre undersøkelser av deltakende bedrifter, ser vi også at medarbeidere opplever at det legges mer vekt på samfunnsansvar – vi ser at det over de tre siste årene øker 5 prosentpoeng. Hos de beste organisasjonene opplever 89 % at man utviser godt samfunnsansvar i virksomheten. Her har fremgangen vært på 3 prosentpoeng. Dette bærer bud om at bevisstheten om bærekraftig tenkning øker både i ledelsen og hos medarbeidere.

    prisenpåfeilansettelse

    Kultur er roten til gode resultater

    På spørsmål om hvordan de måler samfunnsengasjement og samfunnsansvar – og korrelasjonen til lønnsomhet, stolthet, jobbengasjement og tilhørighet, svarer Hviding at det er viktig å minne om at dette er et felt som er helt i fødselen som forskningsfelt. Det begynner å komme en del forskning og målinger og vi i Great Place to Work prøver å bidra både med data på utviklingstrekk og også å dele mye praksis og eksempler fra virksomheter som utmerker seg.

    – I Great Place to Work Institute undersøker vi medarbeideropplevelser og organisasjonspraksis hos flere titusentalls organisasjoner verden over, og i Norge rundt 600 organisasjoner årlig. Gjennom spørreundersøkelser som måler medarbeideres opplevelse av arbeidskulturen. Vi kan også sammenlikne ulike typer virksomheter. Opplevelsen av samfunnsansvar måler vi eksplisitt ved at medarbeiderne må ta stilling til påstanden: «Jeg synes måtene vi bidrar til samfunnet på, er bra».

    – I tillegg kartlegger vi og etterspør hva bedrifter konkret og systematisk gjør for å bygge kultur som ivaretar samfunnsansvar. Vi kan krysskoble hva medarbeidere opplever med hvilken innsats som gjøres og dermed kunne si noe om hva som virker, eller ikke virker. I disse koplingene er det åpenbare korrelasjoner mellom virksomheter som jobber aktivt med samfunnsansvar, at de også scorer høyt på tillit og engasjement. Som på alle nye forskningsfelt er det lettere å finne korrelasjoner enn årsakssammenhenger. Samvariasjonen får oss til å tenke at årsaken til at man både jobber godt med samfunnsansvar og også har høy tillit, er at «roten» til gode resultater er den samme; en god og aktiv tilnærming i ledelsen til å bygge ledelse og kultur.

    Samfunnsansvar er også lønnsomt for virksomheten

    - Vi ser at stadig flere virksomheter blant annet bruker FNs bærekraftsmål aktivt og strategisk i sin kulturbygging. Kunder og leverandører ønsker å assosieres med ansvarsbevisste aktører, og medarbeidere ser ikke bare etter lønn og pensjonsordninger; de vil ha en jobb med mening. Et aktivt samfunnsansvar og tydelig formål bidrar ikke bare til økt stolthet, fellesskapsfølelse og et godt omdømme – det er faktisk lønnsomt.

    De beste arbeidsplassene er bevisst at en god arbeidsplass kan ha ringvirkninger utover i samfunnet gjennom gode tiltak og initiativer. De har et langsiktig perspektiv på dette, og gjør det på måter som er tilpasset virksomhetens formål, visjon og kultur. Vi ser at de som lykkes i sitt samfunnsansvar, har bærekraft som en ekte, relevant og integrert del i sin bedriftskultur og strategi. Dette går igjen i kulturens formelle og uformelle praksiser, og kommuniseres tydelig og jevnlig ut til alle medarbeidere.

    iStock-508210504

    Positive endringer etter korona


    Fra Great Place to Work sin observasjonspost virker det som om koronakrisen har ført til at ledere har blitt meget bevisst på hva som er viktig i organisasjoner nå – i en krise – og også fremover.

    – På en måte blir man mer eksistensiell og fokusert på hva som er hensikten med det man gjør, og klarer å gjøre tydeligere prioriteringer ut ifra dette.

    – Samtidig ser vi at man blir meget bevisst betydningen vi mennesker har for at en organisasjon skal fungere. Krisen har stilt oss overfor store utfordringer ved at kontorer og arbeidsplasser blir oppløst, og hjemmekontor blir normalen. Våre undersøkelser og erfaringer viser at man i større grad har klart å skape god involvering, se den enkelte og støtte, selv i «spredt lokalisering». Våre deltakende virksomheter har gått frem 3-4 prosentpoeng på disse viktige spørsmålene det siste året. Vi mener at dette gir et godt grunnlag for å håpe at krisen har mobilisert en god bevegelse i riktig retning og grunnlag for utvikling og at vi ikke går tilbake, men «build back better»!

     

    Muligheter for små bedrifter


    Når det gjelder eksempler på bedrifter som har vært gode på det å ta samfunnsansvar, så viser Hviding til diskusjonen om havplast som vekket stort engasjement hos FINN.no.

    – De la ut en «Ønskes kjøpt»-annonse, hvor de oppfordret det norske folk til å samle inn og selge havplast til FINN. I etterkant lanserte FINN og Miljøagentene «Oppdrag Havplast», en hemmelig aksjon som nesten 5000 femteklassinger meldte seg på. For FINN er havplast-prosjektet mye mer enn en kampanje. Kjernen i deres markedsplass er gjenbruk – og det er en del av deres løsning for et bedre miljø og en mer sirkulær økonomi.

    – Reitangruppen engasjerte seg i Flyktningkrisen i 2015 ved å legge frem en plan til Stortinget for integrering av flyktninger i arbeidslivet. I 2016 kjørte Reitan Convenience en pilot på et «Kultur-, arbeids- og språktreningsprogram» for flyktninger. Gjennom samarbeid med et asylmottak har de hatt asylsøkere i praksis ved noen av butikkene. Målet for programmet var at deltakerne skulle bli kjent med norsk arbeidsliv.

    – Selv om det er store bedrifter og virksomheter som leder an og ikke minst synes best på dette området, så vil vi peke på at det om mulig er en enda større mulighet for små bedrifter her. De vil lettere kunne ta de viktige valgene og også engasjere folk i organisasjonen – det dreier seg til syvende og sist om å sette mening i fokus og at den enkelte kan se sitt bidrag i en større sammenheng. Ikke minst gir dette sterk attraksjonskraft for rekruttering.» avslutter Hviding.

    Om: Great Place to Work er et internasjonalt analyse og rådgivning institutt på organisasjon og arbeidsliv. Man har kontorer i nærmere 100 land, ble etablert for over 30 år siden og er markedsleder på feltet medarbeiderundersøkelser. I Norge er man 15 medarbeidere og undersøker arbeidskulturen årlig i nærmere 600 organisasjoner. Man sertifiserer virksomheter som kan dokumentere en god arbeidskultur. Dette utføres ut ifra et stadfestet nasjonalt nivå basert på representative nasjonale undersøkelser.

    Hvidings beste tips

    • For det første så vil jeg peke på at det å ta samfunnsansvar ikke er en trend som går over, det er en underliggende drivkraft for all virksomhet.
    • Det å ta samfunnsansvar er et spørsmål om et verdivalg og en filosofi – en måte å tenke hva en organisasjon er til for – mennesker, både som kunder og ansatte, motiveres av at man er til nytte for noe man tror på – som løser problemer og også skaper et bedre samfunn.
    • For det tredje vil jeg anbefale ledere til å benytte det eksistensielle momentum som krisen skaper til å stoppe opp og tenke over: Hvordan bygge videre organisasjoner som er bærekraftige? Man snakker også om «future proof». En start kan være å reflektere over hva man gjorde for å møte krisen. Mange gjorde mye bra og med tydeligere prioriteringer enn normalt.

    Om: Bjørn Even Ager Hviding er partner i Great Place to Work Norge. Han er utdannet samfunnsviter.

    Han har bakgrunn fra lederstillinger i DNV, Manpower, internasjonal finans og ledet konsulentmiljøer både i Norge og internasjonalt. Han har også ledet Handelshøyskolen BI Executive School. I tillegg er Hviding investor og grunder og står bak 10 internasjonale virksomheter innen miljø og teknologi.

    Gjesteblogger: Cecilie Hals Hammernes

    Skrevet av Gjesteblogger: Cecilie Hals Hammernes

    Cecilie Hals Hammernes er journalist for Ledernytt.no

    Populære innlegg